'PUST, fugler puster annerledes' er en samling tekster og bilder som handler om oppbrudd og et møte med en kråke som lærte meg å fly.' (Tone Aanderaa)
'PUST, fugler puster annerledes' er en samling tekster og bilder som handler om oppbrudd og et møte med en kråke som lærte meg å fly. "Verket er både et pust, eller kanskje også en vind, og et rom å puste/meditere/tenke i. Fotografiene spenner fra panoramabilder til detaljer. Noen går over to sider. Bildene inviterer oss til å stoppe opp, til på SE. Diktene er fortellinger og betraktninger som står på egne ben, men også som deler som til sammen danner en større helhet. I Aanderaa sine tekster er det også mye å finne mellom linjene. Som alt du kan oppdage om når du går på gamle eller nye stier. Det gjelder å være våken og mottagelig. Diktene er rom leseren kan gå inn i, de er ord man kan rette mot seg selv. Sammen danner de en rød tråd. Nei, heller en sølvskimrende streng som fuglene innimellom setter seg på. PUST er en kjærlighetserklæring til naturen. Aandereaa peker både på vårt ansvar for den og på forgjengeligheten. Samtidig handler tekstene om selve livet, om å se seg tilbake, om å bære på erfaringer, på sorg, om å bære en maske og om å ta den av. Fra En hel verden: (...) Men selv demoner kan bli vakre/ når månen ser på dem/ og hule stemmer blir et kor/ av flerstemt harmoni/ når en måne nynner bakom (...) I mange av Aanderaa sine malerier er borger, fugler og trær element som går igjen. Disse symbolene dukker opp i diktene også, som i Minnenes borg: (...) Rundt borgen planter jeg/ en sirkel av bjørker/ som står i et rosehav ( ...) Kunstneren kan gjerne stille ut fotografiene - alene eller med følge av tekstene. Bildene er reise på gjengrodde stier, vandring i fjære, tur langs fjorden - og inn i oss selv. Diktet Sølepytten og fotoet som følger det, rommer hele universet. Det er det store i det lille." (Mette Bleken, Hardanger folkeblad)